Skeiv Ungdom - Resett foredrag

Transkribert: Skeiv Ungdom med foredraget Restart

Foreldremøte i regi av Skeiv Ungdom, transkribert 02.10.19, Namsos.

Ja. Hei alle sammen! Hallo, yes. Jeg heter da X og jeg er fra X og vi går da rundt omkring på skoler og underviser. Vi skal også da undervise for deres barn. Før vi setter i gang så vil jeg gjerne bli litt bedre kjent med dere. Så jeg vil gjerne at dere skal si navnet deres til meg også. Så når jeg teller til tri, så vil jeg at dere skal si navnet deres på likt. En, to, tri … mange navn på en gang… åh flott å møte dere alle sammen. Latter.

Vi skal nå gi dere en liten smakebit og fortelle dere om hva vi skal snakke om, hva deres barn kommer til å forvente. Det er veldig greit med tanke på den videre samtalen som dere skal kunne ha, kan spille på den kompetansen som de da får og kan vite hvor dere kan gå hvis ungene har spørsmål enten av nysgjerrighet, på vegne av seg selv eller på vegne av noen andre. Vi underviser om kjønn, seksualitet og normer i skeiv ungdom. Etterpå så skal X fra Foreningen Fri, hun er med i foreldrenettverket, ha en bolk dedikert til dere, som da er foreldre.

Vi kommer til på skolen i morgen å snakke veldig mye om kjønn og seksualitet og normer og kommer til å forklare et par begreper for dere nå. Det er jo greit for alle sammen her å ha en viss begrepsforståelse. Og så er det jo veldig greit at vi kommer til å gi dere noen ressurser der dere kan finne masse mer informasjon senere, enten på grunn av egen interesse eller for at deres barn ønsker å vite litt mer om det.
… viser power point.

Skeiv ungdom vi er for mangfold og mot diskriminering. Spørsmålet er: hva betyr det? og det tenker jeg at dere skal få lov til å finne ut av. Jeg vil at dere skal finne en partner, gå sammen to og to og diskuter hva er mangfold. Hvis du ikke har noen å sitte ved siden av så sett deg samme med noen…

Foreldrene diskuterer…

Ok. Nå har jeg stilt et spørsmål som jeg også skal stille til deres barn. Så nå vil jeg gjerne kunne si i morgen at foreldrene deres er flinke til å rekke opp hånda og ta ordet så nå stiller jeg spørsmålet til dere. Dere trenger ikke svare en og en – svar utfra de parene dere sitter i, så: Hva er mangfold? … mumling …. Ja, nå kan dere bare bjeffe det ut. Hvis ikke kommer jeg til å peke ut ei frivillig gruppe. Dere satt så lagelig til her i midten, så da tar jeg dere som frivillige. Kan dere si hva mangfold er? At det er plass til alle. Yess! Det har veldig mye med mangfold å gjøre – det skal være plass til alle. Mangfold og inkludering. Har vi ingen andre tolkninger? Tilfeldigvis dere som sitter der – dere blir frivillig valgt ut. Hvis alle er like blir det en veldig kjedelig verden. Vi snakker om at det skal være aksept for alle, og det som er med mangfold er at alle samme er forskjellige. Vi hadde hatt en kjedelig verden hvis ikke. Og derfor snakker vi om mangfold på den måten vi gjør, fordi vi vet jo at det allerede ER et mangfold, så problemet er jo ikke om det finnes eller ei, det har vi jo, men vi er også mot diskriminering. Så da går spørsmålet ut til salen igjen: Hva er diskriminering? Er det noen som har noen eksempler på typer diskriminering?
… foreldrene diskuterer …
Da avslutter vi diskusjonen  der, veldig bra. Er det noen som melder seg frivillig – hva er diskriminering? Noen som har eksempler? Der kan jeg late som om det er noen som rekker opp hånda – du i den rosa jakken, hva kom deres gruppe frem til? Noen tanker om hva diskriminering er? Ja, å dømme noen. Hvorfor dømmer vi noen og på grunnlag av hva? Noen som vil si noe om det? Fordi de skiller seg ut. Ja. Vi vet at det er mangfold. Folk skiller seg jo ut og blir dømt på bakgrunn av hvem de er. Diskriminering betyr urettferdig forskjellsbehandling. Og det finnes jo også rettferdig forskjellsbehandling. For eksempel her sitter vi i en sal der det er forskjellig høyde på mennesker. Hvis barn er i en kinosal, spesielt den ene kinosalen her i Stavanger som jo er helt flat, så får barn ofte sitte på en liten krakk men ei lita pute. Og da er det rettferdig forskjellsbehandling. Det barnet som da er veldig lavt får lov å sitte på den, mens andre ikke får sitte på den pute. Det er bare et sånt lite eksempel på at det finnes urettferdig forskjellsbehandling og rettferdig. Og når vi snakker om urettferdig forskjellsbehandling, diskriminering, så er det noen som blir behandlet dårlig på bakgrunn av hvem de er på grunn av noe de ikke kan noe for. Eksempler på det har vi diskutert, det kan være rasisme, homofobi, transfobi. Det kan være ganske mye forskjellig. Så mangfold er noe vi har i samfunnet og som vi vil ha mer inkludering av. Vi vil ha bort den diskrimineringen som finnes. Alle er vi jo forskjellige. Det er jo ingen her som er like, vi er alle forskjellige i forhold til bakgrunn, forskjellig språk, dialekter – dett er jo et mangfold av dialekter her nå, og det er jo veldig bra. Det er det vi jobber med i Skeiv ungdom. Dette her er vår formålsparagraf så det er på en måte vårt stikkord. Så det er på en måte noe som går gjennom hele vår undervisning og som vi kommer til å snakke en del om med deres barn i morgen.

Vi har et formål da, vi vil at alle skal ha frihet til å være seg selv helt uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, kjønnskarakteristika og seksualitet…
… problemer med teknikken…
presenterer kollega X. Bra vi har gode kollegaer så vi kan hjelpe hverandre når ordene unnslipper oss. Vi har som mål å øke kunnskap og skape trygge og inkluderende klasserom. Og det er jo og dere som foreldre en veldig viktig del av. Når dere snakker om kjønn og snakker om seksualitet så gjør dere det enklere for ganske mange.
… avbrudd fra salen angående teknikken …
Vi går helt ned til 5. klasse og helt opp til videregående. Vi er også litt innom organisasjoner og sånt, men det vi underviser er jo tilpasset de ulike aldersgruppene. Og vi har mye interaktiv undervisning, så ungene slipper å kjede seg. Det er litt film, det er diskusjon og det er ja - foredrag. Vi toucher innpå mye forskjellig, vi besøkte 6500 elever i 2018 og det er jo et ganske greit nok tall. Vi håper jo på å kunne besøke fler og fler og vi håper jo prosjektet vokser. Vi tenker jo at det er tematikker som alle ungdommer i hele Norge, egentlig hele verden, skulle lært mer om. Nå kan ikke vi rekke over hele verden ennå, men det hadde vært en plan for fremtiden.

Folk snakker så ofte om at homofile og bifile er sånn og sånn, men det er ingen som snakker om heterofile. Da blir det jo en greie å være homofil eller bifil. For eksempel folk som reiser rundt og snakker om hvordan det er å være homofil. Det er mye bedre sånn som dere gjør det, sånn som dere snakker om normer heterofili, homofili og bifili. Da blir alt mer normalt.(viser til power pointen) Dette her var en elev som har sagt dette, og vi har jo fått veldig gode tilbakemeldinger fra elever, og lærere, om det opplegget vi gjør, for måten vi gjør det på handler om normer. Og det gjennomsyrer hele vårt opplegg og det er normkritikk. Og det skal min eminente kollega X snakke mer om nå.

Ja, jeg heter X, og jeg jobber også i skoleprosjektet… og vi rekker ikke å gå så nøye gjennom dette her med dere nå, men det ordet har vi nevnt allerede: normer. Er det noen som husker å ha hørt det ordet før – normer. Rekk opp hånden. Ganske mange, helt supert. Som X har snakket om så snakker vi jo om mangfold, om at alle er forskjellige og vi snakker om at vi har noen normer i samfunnet, noen uskrevne regler. Jeg har prøvd å illustrere det her med at man for eksempel vasker hendene. Det er en uskreven regel som vi har i samfunnet vårt. Det er ikke skrevet, det står ikke i denne lovboken vår, det er en uskreven regel. Vi har mange uskrevne regler i samfunnet vårt. Og vi har veldig mange bra uskrevne regler, for eksempel at vi vasker hendene etter at vi har gått på toalettet. Etter at vi mennesker begynte med det så lever vi veldig mye lenger. Og det er ikke de normene vi er mest opptatt av i Skeiv ungdom, de som gjør at vi lever lenge. Vi er opptatt av de normene, de forventningene, de uskrevne reglene som gjør det vanskelig for mange av oss å være oss selv. Og det er de vi har lyst til å endre på. Og da pleier vi å fokusere på disse tre normene:
Kjønnsnormer – og dere kan kanskje gjette hva det handler om. Alt det vi tenker på som jentete og guttete. Det kan gjøre det vanskelig å gå med de klær man vil eller gjøre det man vil på fritiden for eksempel. Tenker ellers at det er ikke så mange uskrevne regler for hva man kan gjøre på fritiden.

Det er heteronormen, den normen som gjør at hvis jeg sier til deg at jeg har fått meg kjæreste så er kanskje det første du spør meg om: hva heter han? For det er jo alltid det vi antar, at jenter de har guttekjærester. Jeg tenker at det er kjempebra at jenter har guttekjærester, men at jenter kan ha kjærester av alle kjønn, og gutter også. Vi trenger ikke uskrevne regler som sier hvem vi får lov til å være sammen med. Den siste normen her, der er det kanskje et litt fremmed ord for mange av dere:
Cisnormen – den normen som forteller at kjønn det er bare to ting. Gutt og jente. Mann og kvinne. Det finnes to typer kropper, og hvilken kropp vi har bestemmer hvilket kjønn vi er. For mange av oss er det sånn, for mange av oss er det ikke sånn. Vi jobber med å endre de uskrevne reglene som gjør det vanskelig for de av oss som ikke passer inn i de boksene. Det er det vår undervisning handler om å endre på, fokusere på disse uskrevne reglene, skrive de om, så alle kan være seg selv. Få fram mangfoldet som X og dere snakket om. Og de ordene her skal X nå forklare til dere. For vi er jo Skeiv ungdom, så vi underviser etter et prinsipp at det er ungdom til ungdom. Så da vi ble invitert til Namdalspride så syntes vi det var veldig hyggelig, og så var det veldig hyggelig Ida, at du spurte oss om vi ville komme her til dere. Så da tenkte vi, ja det vil vi, og så vil vi få med oss foreldrenettverket. Så vi har tatt med oss en forelder for å snakke til dere foreldre, så X vær så god. Så hører dere fra meg igjen etter at X har snakket, da skal jeg fortelle litt om de forskjellige tilbudene vi har til barna deres. Men først:
Takk takk. Hvis du setter i gang min presentasjon så blir jeg ekstra glad for det, vet du.

Jeg skal snakke om kjønn og seksualitetsmangfold jeg, og kommer fra foreldrenettverket i FRI, og FRI er den store landsdekkende organisasjonen for LHBTIQ-personer. Det er altså en slags moderorganisasjon til Skeiv ungdom kan du si. Vi i familienettverket vi er rett og slett familier, foreldre og foresatte til skeive ungdommer av alle typer. Jeg for eksempel er mamma til en ekstra skeiv ungdom som er en polyamorø, homofil transmann men en intersex condition. Så jeg tar med meg hele den rekka i et jafs kan du si. Og det vi gjør er vel først og fremst å være foreldrestøtte. Vi støtter hverandre når vi har utfordringer i hvordan skal vi håndtere dette og hva sier bestemor og bestefar og hvorfor kan vi ikke få på plass det vi trenger på skolen og hvordan går det med helsevesenet og så videre. Så er vi samtalepartnere. Av å til møtes vi, men som regel prates vi, vi chatter, vi prates på telefon og vi har kontakt med foreldre over hele landet. Så jeg er en sånn som man kan bare ringe til, nummeret mitt står der: x. Ta kontakt, jeg er på facebook og det finnes også en lukket facebook-gruppe. Men jeg er en sånn som man kan ringe til – hvis man ringer til FRI og sier at alt er bare kaos så sitter ofte Luka Dalen Espeset i andre enden og sier snakk med X. For eksempel da, og så kan jeg bare sende videre hvis det er noen andre som det passer bedre å prate med. Og jeg prater med dere fordi dere er viktige, hva dere som voksne sier og gjør er utrolig viktig. Og så gjør jeg det fordi dette dreier seg om dine unger og deres venner, og det betyr at absolutt alle her vil være.. hva skal vi si, komme i den situasjonen at det kommer ut noen skeive ungdommer i deres nærhet. Noen av dere har sikkert opplevd det allerede at barnet kommer og sier at jeg er forelsker meg ikke i det kjønnet dere trodde jeg skulle gjøre. Og han dere tror er vennen min han er kjæresten min, sa Thomas. Eller at barnet deres kommer og sier: jeg er ikke det kjønnet dere tror jeg er. Og hvis ikke dere har opplevd det, så er det helt sikkert at det er noen i klassen som har gjort det. Garantert! Eller kommer til å gjøre det, og en del av ungene deres er såpass unge enda at det er jo ikke sikkert at de har kommet ut enda. Altså potensielt er dere alle sammen foreldre til skeive unge. Det er ikke en sjanse i havet for, altså uansett så vil det være ca 15 % av alle venner, altså alle disse som ungene deres går på skole sammen med, som er skeive i en eller annen form. Og når vi snakker om skeive, så snakker vi om kjønn og seksualitetsmangfold. Og da jeg vokste opp da var det veldig mye greiere, fordi da var det sånn at alle var hetero, eller nesten alle trodde vi var hetero. Det var de som forelsket seg i, ja forelsket seg sånn normalt, liksom. Var du jente så forelsket du deg i en gutt, og gutt forelsket seg i jente, og det er det. Så det var liksom den ene gruppen, og så var det de som var homofile som forelsker seg i samme kjønn, og hvis de var jenter så heter det liksom lesbisk. Det lærte vi da jeg var ung. Og sånn etter hvert så ble det en sånn diskusjon da, om det der litt merkelige ordet bifil. Og da var det faktisk en ganske stor diskusjon på det, hvorvidt det egentlig var en greie, eller om det bare var folk som var skaphomo eller hvordan det var. I dag er vi liksom litt forbi det, så jeg regner med at alle her er ganske godt inneforstått med at vi har folk som er hetero, og folk som er homofile og folk som er bifile – altså forelsker seg i begge kjønn. Og så hadde vi en sånn vag ide om at det var noe som het noe sånt transgreier. Transegreier tror jeg til og med vi tenkte, og som vi bare syns var litt rart. I dag så er heldigvis mangfoldet blitt bedre kjent og anerkjent på en helt annen måte, og vi har et mye større mangfold.

Noen av dere vil være kjent med alle disse begrepene. Skeiv, kjønnsflytende, homofil, bifil, lesbisk, ikke binær, pamfil, agender, aseksuell, kjønnsinkongruensis, transkvinne, transmann, kjønnsfri, interkjønn og så videre. Dette er hele mangfoldet vi står i, og så tenkte jeg bare litt raskt at vi kan sortere litt. Og så kan vi sånn raskt – ja
Seksualitet, tiltrekning det dreier seg jo om hvem man forelsker seg i, hvem vi føler oss tiltrukket til, og da snakker vi om heterofil, homofil, lesbisk, bifil – og her tenker jeg de aller fleste, eller alle vet hva det betyr. Så går vi på panfil, og da er det jo allerede, jeg vet ikke, altså ungen min kom hjem til meg og sa at hun er panfil. Hva betyr det, X? Det betyr rett og slett ikke at man forelsker seg i begge kjønn, men ungdommene i dag de er såpass inneforstått med mangfold, at det betyr at jeg forelsker meg i alle kjønn. Hurra! Eller at jeg forelsker meg på grunnlag av noe annet enn kjønn. Altså kjønn er irrelevant for mitt tiltrekningsmønster. Så har du folk som er aseksuelle og eller også aromantiske, som altså ikke føler en seksuell tiltrekning til andre, eller ikke forelsker seg.

Så kommer vi til denne kjønnsgreia her da som dreier seg om hvem vi er. Når vi er vårt autentiske selv. Denne følelsen av at jeg er en dame, jeg er en mann. Disse kjønnsbetegnelsene kvinne – mann. Men så får vi ikke-binær, og da er det noen som sier: hva er nå det for noe tull da? Det noe nymotens greier med sånn ikke-binær, ja det er akkurat like mye nymotens tull som det vi syntes at bifilitet var for noen år siden. Ikke-binære det er altså de som verken identifiserer seg som kvinne eller som mann. Eller litt begge deler. Dette skal jeg komme litt mere inn på. Og de snakker vi ofte om noen er kjønnslige og noen er kjønnsflytende. Og så kan de være cis og så kan de være trans. Trans kan nok kanskje noen vite hva er, men cis er nok ikke så velkjent, tenker jeg. Så derfor så tenkte jeg at vi tar en liten definisjon her. Cispersoner det er personer som identifiserer seg som det kjønnet de ble tildelt ved fødsel. Når barn blir født så ser vi dem mellom beina og så sier vi: det er et jentebarn eller det er et guttebarn. De personene som da ble tildelt jente ved fødsel og som fortsetter å kjenne seg som jente også når de blir større, blir voksne og etter hvert blir kvinner, ja de er ciskvinner.

De som er transkvinner det er kvinner som, noen allerede som barn og noen først når de blir litt eldre, begynner å kjenne at nei, jeg er en kvinne, men jeg ble identifisert som mann ved fødsel. Noen er kjent med begrepet født i feil kropp, regner jeg med. Litt trøblete begrep, men det gjør det kanskje litt enklere for enkelte å forstå hva dette dreier seg om. Når vi snakker om … altså det er jo pride her i Namsos nå, og det er jo helt fantastisk. Så er det jo ofte noen som sier: ja men hvorfor i alle dager driver vi og snakker om dette her i 2019? Det er jo helt… altså nå kan jo homofile gifte seg og lesbiske kan gifte seg. Hvem er det som bryr seg egentlig? Folk må jo kunne få lov til å være den de er og gifte seg med den de vil, og dette betyr ingenting for meg, så derfor skjønner jeg ikke helt hvorfor dette kan være et problem. Men jeg synes det er kjempefint hvis det ikke er noe vanskelig for noen av dere. Hvis dere tenker at selvfølgelig, folk må få lov til å være den de er og forelske seg og gifte seg med dem de vil, så er intet bedre enn det. Det er fabelaktig, det er supert. Men det betyr jo ikke at ikke alle andre har problemer med det. Så det at vi ikke har problemer betyr, som sagt, ikke at ikke andre har problemer.

Og det går i riktig retning folkens. Heldigvis går det i riktig retning. Det går fint når skeive ungdommer blir voksne og kommer inn i voksenlivet. Det går fint med de aller fleste av ungene våre som er skeive på en eller annen måte. Og vi vet at tilslutningen til likekjønnet ekteskap er stigende – også i alle religiøse miljøer i Norge i dag. Og det er helt nydelig. Og vi vet også at kastreringskravet for å skifte juridisk kjønn, mann til kvinne, kvinne til mann i passet det ble opphevet i 2016. Den såkalte tvangssteriliseringsparagrafen som vi hadde på transkjønnede i Norge, den er nå borte og den ble opphevet i 2016. Og fra i år av regnes transseksualisme, som det het før nå heter det kjønnsinkongruens, fra i år av internasjonalt så regnes ikke lenger trans som en psykisk lidelse. Og det er helt fabelaktig. At det går i denne retningen og at det nå går i riktig retning. Men likevel så vet vi, så viser statistikker og levekårsundersøkelser at en av fem personer har negative holdninger til personer som skifter mellom kjønnsuttrykk. Vi vet også at en av seks menn har flyttet seg unna en antatt homofil mann på et offentlig sted, altså på en buss eller trikk eller noe sånt fordi de er litt redd for at noen skal ta dem for å være homofile. Det er litt underlig i mine øyne. Vi vet også at skeive opplever mer mobbing, mer psykisk uhelse, høyere selvmordstall og utsettes oftere for vold fremdeles enn resten av befolkningen. Så dette er noen av grunnene til at det fortsatt er viktig med dette arbeidet som skeive organisasjoner driver og at man faktisk setter fokus både på problemene og tillater folk å feire gjennom pride. Vi vet også fra nylige levekårsundersøkelser at bifile mobbes dobbelt så ofte som heterofile. Og lesbiske jenter de mobbes tre ganger så mye som heterofile jenter. Og homofile gutter – ja da er vi oppe i sju ganger mere mobbing blir de utsatt for enn andre gutter. Og homo er det mest brukte skjellsordet i norsk ungdomsskole. Hvis ikke jeg husker helt feil så spør undersøkelsen hvor ofte brukte du homo som nedsettende betegnelse siste uke. Og gjennomsnittet lander på fem. Det betyr at hvis det er 150 gutter på ungdomsskolen så er det 100 muligheter per dag for å høre ordet homo brukt i negativ sammenheng i skolen. Og den som tror at det er lett da å være en ung gutt eller jente som begynner å kjenne at jeg tror jeg at jeg er en sånn. Jeg tror at jeg er en sånn som alle bruker som sånn korrigeringsgreie, som tydeligvis er det man absolutt ikke skal være her i livet. Selv om de ikke gjør det med den bevisstheten å rakke ned på homofile så brukes det altså i negativ sammenheng, og hver gang man hører det så oppleves det som å få et knytteneveslag i mellomgulvet. Og det de lærer, selvfølgelig, er å skamme seg. De skammer seg og de er redde for å komme ut. De er redde for å miste sine venner, som de jo har hørt sagt dette gang på gang på gang. Og det er ganske sikkert også at de er ganske tilbakeholdne før de sier det til foreldrene for de aller fleste er ganske nervøse for at vi som foreldre skal skamme oss over dem eller at vi skal bli skuffet over dem. Og jeg er fullstendig klar over at disse ungdommene som sier homo i negativ sammenheng som: er du homo eller hvis du er flink på skolen. Er du homo eller, hvis du har feil farge på et eller annet, hva det nå må være de bruker ikke det for bevisst å trakke ned på homofile. Det er en måte å sette noen strenge normer for hva som er ordentlig maskulinitet og ikke. Men det hjelper ikke stort for den som sitter der og kjenner inni seg at jeg tror jeg er en sånn.

Når vi vokser opp så lærer vi veldig veldig tidlig hva det er som forventes av oss som mennesker. Vi vet utmerket godt, altså i løpet av de første tre fire årene så har vi helt opplagt lært at jenter skal like å ha rosa tyllskjørt, de skal like å leke og ha interesse for det som skjer innenfor husets vegger. Og guttene de har sånne leker hvor man bygger ting, man bygger det som er huset, men ikke så mye interesse for det som er på innsiden. Og guttene de har sånne yrker som man kan bli skitten av, mens jentene har langt hår og vakre kjoler. Og barn de oppfatter veldig fort hva det er som forventes, hvordan disse normene ser ut. Og når de er normbrytere så er de jo ikke normbrytere fordi de er forvirret. De er normbrytere fordi normen blir for trang. Man klarer ikke å leve et autentisk liv innenfor disse normene. Så barn og unge som bryter med normer og bryter med andres forventninger til kjønn og seksualitet når det gjelder kjønnsuttrykk, når det gjelder kjønnsroller men også kjønnsidentitet gjør det fordi det er trangt. De gjør det ikke fordi de er forvirret overfor hva som forventes av dem. Så når det kommer er syvåring og sier: ja men, mamma, jeg er ikke gutt altså så må vi lytte. Det er ikke det at de er forvirret. Når trettenåringen din, femtenåringen din kommer hjem og sier: nei, jeg er altså ikke en jente, det er ikke sjans i havet, jeg er ingen jente så sier de ikke det fordi de er forvirret. De sier ikke det fordi de er forstyrret, men det at de sier det forstyrrer oss. Det gjør noe med oss som gjør det vanskelig å håndtere. Når vi snakker om kjønn blir foreldre ofte mer urolig, og mange sier ja men hva er dette for noe tull å drive og snakke om at det er mere enn to kjønn, vi vet jo at kromosomer, for eksempel – det har vi jo lært på skolen – at det er xx-kromosomer og xykromosomer og det er ikke noe å diskutere. Det er bare to biologiske kjønn. Det er bare tullball. Ja det er helt riktig at det fins xx og xy-kromosomer, men det fins også xxx-kromosomer, xxykromosomer, xxxxy og xo og xyy-kromosomer. Og disse folkene som innehar de andre mønstrene her de er interkjønnet. De er født med kropper som har atypiske kjønnskarakteristika der noen er synlige ved fødsel og noen ikke. Så selv det rent biologiske på dette nivået kan vi ikke skille, lage et helt sånn kunstig skille og si at enten så har du innovertiss eller så har du utovertiss. Enten så er du gutt eller så er du jente. Det funker ikke. Denne kunstige todelingen vi hele tiden insisterer på å opprettholde når det gjelder kjønn og seksualitet den funker ikke. Den er ikke sånn. Og når vi snakker om kjønnsidentitet så merker vi ofte at det blir litt sånn, man sier at det er bare sånne følerier. Nei, dette er ikke det, vet du. Eller det kan det jo også være, for så vidt. Men da tenker jeg, hvordan skal jeg prøve å forklare hvordan dette kjennes ut dette med å være … å ha en kjønnsidentitet. Hvis vi tenker hun på side her, hvis jeg står her nå på denne siden og tenker folk som ligger i dette feltet her hvor det står hun og kvinne og sånn, det er kvinner som kjenner i hele sitt vesen at jeg er en feminin … altså jeg er en kvinne og denne kvinneligheten den har jeg alltid med meg. Den er en integrert og viktig del av hvem jeg er gjennom alt jeg gjør. Jeg – kvinnen. Sånn er det noen som føler seg, men jeg er ganske sikker på at det fins kvinnfolk i salen her som ikke alltid føler seg sånn. For noen som ligger litt lenger utpå her de tenker jooooda, jeg føler meg som regel som kvinne, nei ikke sånn veldig mye egentlig. Og når sant skal sies så er det ikke så veldig ofte jeg føler meg så veldig kvinnelig. Den der kvinnegreia hvor man sier ja, vi kvinner – da faller en del folk litt av, tenker jeg, som ligger litt mere mot midten her. Da kjenner de litt mer på at jeg må jo si at jeg innimellom føler meg litt mer som mann enn som kvinne altså. Og dette er det det begynner å dreie seg om når vi snakker om kjønnsidentitet. Det er denne følelsen. Og noen som blir identifisert for eksempel som kvinner, som er barn er identifisert med innovertiss, de kjenner på nei, når sant skal sies så er jeg ingen kvinne. Når folk sier «vi kvinner» så er jeg ikke med i den klubben. Det stemmer ikke med det som er mitt autentiske jeg. Helt fundamentalt. Og noen av oss vi kjenner helt inn i roten av min sjel at jeg er overhodet ikke en kvinne – jeg er en gutt. Jeg er det. Så sier vi da at alle som kaller seg kvinner er hun og alle som kaller seg menn er han. Disse som står i midten og sier nei, egentlig så kjenner jeg meg ikke som kjønn idet hele tatt, eller av og til kjenner de er kvinne eller av og til kjenner de er mann. De er altså kjønnsflytende og beveger seg mellom. Og da har vi begrepet ikke-binær, altså som ikke identifiserer verken som mann eller kvinne og de kan være både kjønnsflytende og kjønnsfrie. Da har vi etablert et nytt pronomen som heter hen, og så sier noen, ja det er sånn nymotens greier som bare er en sånn konstruert greie. Newsflash folkens, ord vokser ikke på trær. De er alltid laget og vi lager dem etter hvert som vi har behov for dem og når vi nå erkjenner at det finnes flere enn to kjønn så trenger vi også flere enn to personlige pronomener. Så da ønsker vi hen velkommen.

Trans, kjønnsinkongruens, disse som har tatt turen fra den kvinnekjønnete kroppen, denne kroppen som ble identifisert ved fødsel som å være en jentekropp til å ha en totalt mannlig identitet for eksempel, eller omvendt, den som ble identifisert som et guttebarn ved fødsel men som har en fullstendig klar identitet som kvinne når de blir litt eldre, det er de vi kaller trans, eller som er kjønnsinkongruente. Ikke samsvar mellom kjønnsorganers og hjernens identitet. I år, altså, så har the international classification of diseases 11 sier at dette ikke lenger skal ligge under kapittelet for psykisk sykdom men er en frisk normalvariasjon av kjønn. Dette er altså en frisk normalvariasjon av kjønn. Det er ikke en psykisk sykdom. Og terapi, folkens, er helt uvirksomt. Det er akkurat like virksomt som det var å prøve å få homofile til å bli heterofile gjennom terapi. Det virker ikke. Det har blitt prøvd i over femti år og absolutt all forskning sier: virker ikke. Det går ikke an. Det virker ikke på homofile og lesbiske, det virker heller ikke på heterofile for å prøve å få dem til å bli homofile og det virker ikke på transfolk når det gjelder å endre på deres identitet.

Hjernen er sjefen. Hjernen er uendelig mye flinkere til å fortelle oss og forstå hvem vi er som autentiske mennesker enn det våre kjønnsorganer er. Det vi vet når det gjelder trans det er at kjønnsbekreftende behandling virker så man kan se seg i speilet og se det kjønnet hjernen så intenst sier at du er. Det å få en kropp som gjør at du kan møte andres blikk og du ser at de ser deg som det kjønn du vet du er. Og denne kjønnsbekreftende behandlingen er veldig virksom. Transfolk som blir sett som den de grunnleggende er har ingen høyere andel av psykisk sykdom enn andre. Og dette må dere ta på alvor dersom ungdommene deres kommer ut som trans, tenker jeg. Fordi tallene hvis man ikke gjør det er nedslående. I en undersøkelse som pågår ved Universitetet i Agder, og hvor man lekket noen tall i fjor – en undersøkelse fra 2018, viser at transfolk i Norge har selvmordsforsøksrater på 29 %. Det betyr at nesten en av tre transfolk i Norge har prøvd å ta sitt eget liv. Ikke tenkt på det, men de har aktivt gjennomført selvmordsforsøk. Ikke fordi de er gærne, men fordi de ikke føler at de hører hjemme noe sted. De blir ikke sett som de de er, de blir ikke speilet, og fordi omgivelsene rundt dem ikke gir støtte. Av disse 29 % som har prøvd å ta livet av seg så gjorde 90,8 det før kjønnsbekreftende behandling, 12, 6 under, og det kan ta ganske mange år, og 5 % etter kjønnsbekreftende behandling. Og vanligvis da, oppgir de, de gjorde det fordi de ikke fikk støtte. De møtte fremdeles denne motstanden. Folk ville ikke se dem som de de var. I Sverige fra 2015 viser en undersøkelse at transungdom mellom 15 og 19 år har en selvmordsforsøksrate på 40 %. I Canada viser en annen undersøkelse at transungdom uten støtte hjemme har en selvmordsforsøksrate på 58 %. Den samme undersøkelsen fra Canada viser også at når foreldrene er på, når de sier: vi tar deg imot som den du er så faller denne raten fra 58 til 5. Fra 58 % selvmordsrate til 5 når de har parental support. Foreldrestøtte. Dere er så viktige, og uansett om alle andre ikke liker det de holder på med, så er foreldrenes støtte altså så viktig. Og det som er vesentlig her det er å la dem prøve ut å leve i det nye kjønnet. Når folk kommer til deg, når barna dine kommer til deg og sier: jeg er ikke det kjønnet jeg tror jeg er, så har de for det første tenkt på dette fryktelig lenge. Og det kan virke veldig plutselig for deg fordi de har vært så feminine eller så maskuline at du har ikke sett tegnet til det. Og det har de fordi de har prøvd så hardt å få det til. De har prøvd å gjøre absolutt alt riktig, så kanskje hvis jeg klarer å gjøre dette kjønnet, som jeg ikke kjenner at jeg er, på en perfekt måte, så kanskje hjernen godtar dette. For dette er ikke noe man gjør for moro skyld altså. Så tenk på at når man kommer ut og sier jeg er ikke det kjønnet jeg trodde at… la oss si det er noen du kjenner, en datter trodde du at du hadde og sier: jeg tror jeg er en gutt. Jaha. Så tenk på at han har prøvd, denne gutten har prøvd å leve i dette kvinnelige allerede i tretten år. Og selv om han har blitt bekreftet som kvinne, han har hatt kvinnenavn, alle har brukt kvinnepronomen, han har gått kledd i kvinneklær, alle har sett ham som kvinne, har hjernen hans på tross av det helt systematisk sagt: ikke f. Jeg kjøper det ikke. Du er ingen kvinne. Til tross for det. Så det å si da ja men kan du ikke vente noen år er kontraproduktivt. Det er en ting som er helt sikkert det er at den ungdommen som kommer ut og sier dette har i hvert fall prøvd å leve i det kjønnet som ble tildelt ved fødsel. Det som gjelder nå er å prøve å finne ut: ok hvis du ikke er hjemme i det kjønnet, hva vil være ditt autentiske kjønn? Og skal man få prøvd ut det så må alle med. Alle må bruke nytt navn, nytt pronomen, nye slektskapsbetegnelser, jeg mener når du heter Benjamin så er du ikke noens søster lenger da er du noens bror og fetter. Det å bruke riktige betegnelser, riktige pronomener sånn at ungdommen får en.. hva skal vi si.. en ordentlig prøveperiode på et eller annet vis hvor de kan kjenne etter: stemmer dette for meg og bli sett og anerkjent som det kjønnet jeg er. Og så er det noen som sier, men hva hvis det bare er en fase og jeg visste ikke hvem jeg var da jeg var tenåring. Nei, men du visste hvilket kjønn du var altså. Du visste kanskje ikke hvem du var som person, men de fleste visste hvilket kjønn de var. Så er det klart at det er helt irrelevant om dette er en fase eller ikke, for de aller fleste er det ikke det for. Det er veldig sjelden at folk går tilbake til det kjønn de ble identifisert som ved fødsel. Men det kan jo hende at han sier at nei, jeg er litt usikker på om jeg er gutt eller om jeg er ikkebinær. Kanskje jeg er litt mer ikke-binær, eller kanskje han kommer til deg og sier: jeg tror jeg er ikkebinær jeg, og så finner han ut at han er gutt etterpå. Men det er ikke så farlig. Det er en vandring og et utforskningsløp som man må la folk, la ungene våre, få sjansen til å finne ut hvem de er når de skal være og finne sitt autentiske selv. For hvis du ikke kan gå ut i livet som den du autentisk er så går du til grunne. Så hva kan vi som voksne gjøre da? Jo, vi kan alltid være oppmerksom på hvordan vi snakker hjemme. Enten det dreier seg om kjønnsmangfold eller seksualitetsmangfold så vær oppmerksomme på hvordan dere snakker hjemme. At dere ikke kommer med sånne slengere som homo eller noe i den duren der. Eller som jeg gjorde en gang da jeg snakket med min mor og spurte da hun hadde vært på besøk hos sin søster hvor mine to fettere bodde, og så sa jeg: hvordan går det med Klas og Jøran da? Har de noen damer? sa jeg. Hvoretter min mor sa: ja, jeg tror Klas har en damekjæreste, men jeg tror at Jøran foretrekker gutter, men han har ingen kjæreste nå. Og da ble jeg satt … ja, ja da har jeg lært det. Hvordan dere altså snakker, vi har kjønnsnøytrale begreper, ikke ta for gitt når de begynner å få kjæresterelasjoner så er det ikke alltid at den jenta som er med dattera di hjem er bare hennes venninne. De kan nok være litt kjærester også, vet du. Tenk alltid på at det kan være ditt barn du nå snakker om. Og dersom du er så heldig at ungen din kommer ut til deg, eller at de har med seg venner hjem som kommer ut til dere og sier: jeg er, så tenker jeg vær da oppmerksom på å sjekke ut hvor åpne de er andre steder, sånn at de ikke altes på steder der de ikke skal altes. Det er ikke sikkert at du skal skryte til moren til kjæresten hans og si: så hyggelig at Tore og Lars har blitt kjærester. Sjekk ut med Tore og Lars at han har fortalt det til foreldrene sine først i alle fall. Sånn at dere følger litt med på det. Men hvordan dere snakker i hverdagen, hvordan dere tenker i hverdagen, hvilken respekt dere viser det betyr at ungene våre, alle ungene våre, alle ungene deres kan få lov til å ha trygge arenaer når de går og besøker hverandres venner. Så dere er viktige ikke bare for egne barn men også for andres barn. Og vis stolthet og glede folkens. Boble over med stolthet, altså hvis ungen din kommer ut til dere så vis stolthet og glede. Da har dere gjort noe riktig, vet du. Særlig hvis de er så unge som i ungdomsskolen. Da har dere gjort noe riktig. Og så tenker jeg også at de er også mye mer bevisst på hvem de er ofte. Så det er lov å være litt ekstra stolt, tenker jeg, når ungdommen kommer ut sånn. Som klarer å bryte gjennom sin egen skam, de utsettes for ganske mye skam fra omgivelsene før de kommer ut. Og folkens, så glad kan man bli år man har en stolt mamma. Mamma er her for første gang for å seg på meg i toget. Mamma sto på siden med regnbueflagget. Så folkens, hent fram regnbueflagg, møt opp i paraden og gjør ungene dine så glade. Og noen av oss, vet du, vi begrenser oss ikke til å stå på sidelinja og vinke med flagg, vi går i toget med stolt pappa rundt halsen. Stolt mamma. Stolt tante. Stolt søster. Stolt bror. Da kan dere til og med delta i morroa, vet du. Så gå ut, folkens, feir mangfoldet og gratulerer med Namdalspride, og den logoen er jo bare helt rå! Det er ikke mye som slår den. Og så kan jeg bare si det at vi i familienettverket vi elsker Skeiv ungdom. De er helt fabelaktige. De er for mangfold de, og de gir blanke f i om folk går den ene eller den andre veien eller svinger tilbake eller hva de gjør. Kjempegreit, så lenge de er hyggelige folk så er de helt på. Vi elsker dem, så nå skal de få lov til å fortelle litt om noen av sine tilbud. Så da bare takker jeg for meg.
Applaus.

Tusen takk, X. Takk for rosen, det setter vi veldig pris på og det er jo sånn at disse normene, de uskrevne reglene finnes iblant oss alle. Så litt til det X sa, at dere kan også være med og utvide de uskrevne reglene sånn at alle kan være seg selv. Men som sagt, vi har noen tilbud i Skeiv ungdom. Alle er hjertelig velkommen i Skeiv ungdom. Man må ikke være skeiv for å være med, men man må være enig med oss i at man er for mangfold og mot diskriminering – og så lenge man er under 30 år så er man hjertelig velkommen. Jeg vil tipse dere om et hefte vi har laget som oppsummerer veldig fint det X har snakket om her nå, litt mer om kjønn og seksualitet og hva det egentlig er. Heftet ligger
10

ute på nettsiden vår skeivungdom.no – dere kan også bestille det hjem til dere. Vi har lokallag over hele Norge, dessverre så er det nærmeste lokallaget litt langt unna dere. Det er – det heter Skeiv ungdom Trøndelag, men de treffes mest i Trondheim. Men alle er hjertelig velkomne der og man finner informasjon på facbook. Det er også sånn at lokallag de drives av frivillige, så det er fullt mulig å starte opp Skeiv ungdom Namdal, for eksempel. Da tar man bare kontakt med oss i Skeiv ungdom så skal vi se hva vi får til. Det er utrolig viktig å ha et sted hvor man bare kan være seg selv, føle seg helt hjemme og bare slappe av. Vi har noen sommerleirer, nå er det en stund til neste, det har jo nettopp vært sommer.

På sommerleirene våre kan man sitte rundt bålet, lære om politikk, spille teater, skrive leiravis. En leir er for alle, og en er bare for de som er trans eller ikke-nær eller lurer på om man kanskje er en av de tingene. Det er påmelding på leirene, og påmelding kommer i januar, så hvis det er aktuelt så gjerne si ifra til barna deres. Vi skal også si ifra i morgen. For litt yngre barn vil jeg informere om familieleiren som arrangeres av FRI og her kan hele familie dra på tur, og mer informasjon finner dere på foreningenfri.no

Kanskje hvis det eller de barna det gjelder er under sånn tolv år så kan dette være en aktuell leir, men når man bikker over 12 er man hjertelig velkommen på Skeiv ungdom sine sommerleirer. Vi har også et samtaletilbud som er tilgjengelig for alle sammen. Man kan ringe eller man kan chatte og det heter ungdomstelefonen og nummeret står bak meg her. Der jobber det unge skeive som har vært igjennom mange ting selv og kan svare nettopp på spørsmål om dette. Det er åpent fra søndag til torsdag fra seks til ti på kvelden. Veldig flott tiltak som vi er stolte over å ha i Skeiv ungdom.

Jeg vil også informere om vår søskenorganisasjon som heter Skeiv verden og de jobber for veldig mye av det samme som oss i Skeiv ungdom. Skeiv verden er kun for de av oss som er skeive og som har invandrerbakgrunn eller annen etnisk minoritet og de har også en ungdomsgruppe, så den kan man kontakte på same@skeivverden.no eller så kan man finne Skeiv verdens ungdomsgruppe på facebook. De møtes ukentlig i Oslo og det er jo enda lenger en Trondheim, men på den chatgruppen her vet jeg at mange finner fellesskap og man kan også dra på noen hytteturer som de arrangerer. Dette er et veldig fint tilbud som jeg gjerne vil framsnakke litt. Vi har enda flere brosjyrer, som sagt ligger alt materialet vårt på skeivungdom.no helt gratis. Bare les. Kunnskap er tingen. Dere har fått masse info fra X her nå og så kan dere lese mer der hvis dere har lyst.
Så vil jeg bare si generelt: ta kontakt med oss. Det synes vi er kjempehyggelig.

På vegne av oss alle sammen: tusen takk for oss.
Takk for at dere arrangerer Namdals-pride for første gang. Happy pride!