OPPROP!
- Et opprop til politikerne på Stortinget og til den norske befolkning

Dette oppropet sier JA til to-kjønnsmodellen og NEI til at radikal kjønnsideologi skal implementeres i barnehager, skoler og i samfunnet som helhet. Våre barn og samfunnet for øvrig skal ikke måtte utsettes for den radikale politiske agendaen til Foreningen FRI ved helhetlig innføring av deres opplæringsopplegg «Rosa kompetanse» og «Restart.
 
Den konkrete bakgrunnen for dette oppropet til våre stortingspolitikere, er de 20 representantforslagene fra Ap og MDG (Forslag 166 S og Forslag 174 S) om “styrking av LHBTI-politikken” og om “en aktiv regnbuepolitikk for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold”, som er tatt rett ut av FRIs politiske agenda. Forslagene skal behandles i Stortinget 11. desember 2019.

Vi som står bak oppropet, representerer en rekke ulike grupperinger. Vi utgjør fagfolk, foreldre, representanter fra diverse politiske ståsteder, folk med ulike seksuelle orienteringer og med forskjellige livssyn. Felles for oss alle er at vi er skeptiske til den ideologien og den informasjonen som politikere fronter, tydelig påvirket av Foreningen FRI gjennom sine kurs «Rosa kompetanse» og «Restart». Vi er svært kritiske til at kjønn blir definert som en «sosial konstruksjon», uavhengig av biologi. Det vil si hvor kjønn blir bestemt av hvilket kjønn man føler at man er. ​
​
Det er viktig for oss å presisere at vi er imot hatkriminalitet, og at vi tar avstand fra enhver form for diskriminering av mennesker på grunnlag av deres legning og/eller kjønnsidentitet. Dette inkluderer også personer som ønsker å skifte kjønn, eller allerede har gjort det. Gjeldende lovverk ivaretar dette for alle norske borgere, ikke minst dem som tilhører utsatte grupper, i Likestillings- og diskrimineringsloven. 

OPPROP DEL 2 - BRUDD PÅ OPPLÆRINGSLOVEN
​Det finnes gode grunner til å hevde at undervisningsoppleggene «Rosa Kompetanse» og «Restart» bryter Opplæringsloven §1-1. I loven står det at skolens opplæring “skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.” §2-4 sier at undervisningen i religion og livssyn skal være forankret i menneskerettighetene, samt følge prinsippene om “objektiv, kritisk og pluralistisk” formidling.
 
Foreningen FRI presenterer ikke opplæring som oppfyller disse kravene. Deres undervisning er tvert imot subjektiv, ideologisk ensidig og blottet for alternative synspunkter. Det er derfor helt nødvendig at andre aspekter enn den virkelighetsoppfatning som «Rosa kompetanse» og «Restart» har eierskap til, blir presentert for våre barn og unge. Noe annet vil være uforsvarlig, udemokratisk og anti-pluralistisk.
 
Undervisningen til FRI bidrar til å økt forvirring hos barn og unge. Vi er særlig bekymret for at en slik undervisning kan forsterke en utvikling der stadig flere barn og unge ønsker kjønnsskifte. Det er en kjensgjerning at det som før var en liten gruppe av barn og unge med alvorlig kjønnsdysfori, er blitt mer enn 20-doblet de siste 10 årene. At denne økningen alene skyldes et åpnere samfunn, gir ikke mening på bakgrunn av at det også er en økende andel som nå står fram og angrer sitt kjønnsskifte.
 
Å gjennomgå et kjønnsskifte, ved hjelp av hormoner og kirurgi, er et drastisk inngrep på unge menneskers kropper. Med tanke på at det er knyttet alvorlige bivirkninger til denne type behandling, er vi svært kritiske til at dette ansees som en forsvarlig behandlingsmetode. Dersom behanding står igjen som eneste alternativ, er det kun de sentraliserte behandlingstjenestene som kan anbefales - NBTS og HBRS
 
Det faktum at svært mange unge med kjønnsdysfori også sliter med ulike psykiske problemer, er et klart signal om at problemene og utfordringene ofte er sammensatte. Det er dessuten en kjensgjerning at de aller fleste unge som føler at de er ”født i feil kropp”, faller til ro i sitt biologiske kjønn når de er kommet gjennom puberteten. Forutsetningen for at dette skal skje, er at de ikke har fått hormonbehandling og pubertetsblokkerende medisin.
 
Når det gjelder langtidseffekten av kjønnskorrigerende behandling, er kunnskapen minimal. Dersom forslagene fra Ap og MDG om desentralisert behandling av ungdom med kjønnsdysfori blir vedtatt, er det grunn til å frykte at vi kan stå overfor en av de største medisinske skandalene siden innføringen av lobotomi i 1948. 

På bakgrunn av dette forventer vi at:
 
1. Informasjon og undervisning formidlet i landets skoler og barnehager skal være basert på faglig forsvarlig og vitenskapelig utprøvd kunnskap.
 
2. Det må skaffes til veie mer kunnskap og erfaringer knyttet til fenomenet «kjønnsdysfori», og det må gjennomføres grundige konsekvensanalyser angående kjønnskorrigerende behandling.
OPPROP DEL 3 - HVORFOR TOKJØNNSMODELLEN, HVA ER KJØNN?
Nedenfor følger utfyllende informasjon om bakgrunnen for oppropet, og hvorfor vi mener det er viktig å reagere.
  
Vi som står bak oppropet, mener at dersom to-kjønnsmodellen fjernes, og det innføres systematisk “kompetanseheving” om såkalt kjønnsmangfold, vil gjeldende vern svekkes for både marginaliserte grupper og for alle norske innbyggere.
 
Vi mener at systematisk styrking av den ideologisk motiverte kjønnspolitikken til interesseorganisasjonen FRI, med deres kursopplegg «Rosa Kompetanse» og «Restart», vil innebære en ensretting av skoleverket og samfunnet.
 
Viktig å forstå og bekrefte to-kjønnsmodellen
Vitenskap, biologi og historisk virkelighetsforståelse bør danne grunnlaget for “kjønnsbiologi”.
 
Sosialt kjønn er den sosiale og kulturelle konstruksjonen som formidler forventninger og holdninger om biologisk kjønn. Sosialt kjønn er fleksibelt og kan endres gjennom historien. Biologisk kjønn kan derimot ikke endres, og i dimorfe arter (arter som opptrer i to former) er det kun to kjønn. 
 
Biologisk kjønn har som funksjon å videreføre arvestoff. Ved reproduksjon rekombineres kromosomer fra kjønnscellene, ett av hvert av kjønn. 
 
Hunkjønn produserer eggceller. Hankjønn produserer sædceller. Egg- og sædceller har hver 23 kromosomer, halvparten av en vanlig eukaryot vevscelles komplimentære 46 kromosomer. Kjønnskromosomet i eggcellen er alltid X, og alle mennesker har derfor et X-kromosom. Kjønnskromosomet i sædcellen er enten X eller Y. Ved befruktningen får altså det nye individet ett X-kromosom fra mor og ett X- eller ett Y-kromosom fra far.
 
Det nye individet ender i 99,95% av tilfellene opp med to kjønnskromosomer (kromosompar), enten XX (jente/kvinne) eller XY (gutt/mann). Alle kjerneholdige celler i den mannlige organismen har kromosomparet XY livet ut, hos kvinner XX i alle kjerneholdige celler livet ut.
 
I ca 0,05% av levende fødte har det skjedd en genetisk variasjon som (1) kan medføre overtallige (trisomi) eller undertallige (Turner syndrom) kjønnskromosomer eller (2) kan medføre en mutasjon i SRY-genet på Y-kromosomet.
 
Dette genet koder for det proteinet (TDF - testis-determining factor) som stimulerer fostervevet til dannelse av testikler. Ved mutasjon i SRY-genet kan fosteret mangle TDF, og testikler blir ikke dannet. Ved fravær av fungerende SRY-gen vil det utvikles kvinnelige kjønnsorganer.
 
Det kan oppstå flere grader og varianter av misdannelser på kjønnsorgan der SRY-genet ikke fungerer. De mest alvorlige tilfellene kan være dødelige og må korrigeres kirurgisk kort tid etter fødselen. Tilstandene er sjeldne. I Norge fødes 10-12 barn med misdannelser i kjønnsorganene hvert år.
 
Disse sjeldne tilfellene er ikke uttrykk for at det finnes mer enn to kjønn. Slike tilstander kan ikke nedarves ettersom individet ikke vil være forplantningsdyktig. Tilstandene kan ikke tas til inntekt for at det skulle finnes et mangfold av kjønn.
 
Det eksisterer ikke flere enn to typer kjønn, tydeliggjort blant annet ved at det ikke produseres flere enn to typer kjønnsceller. De meget sjeldne variasjoner av misdannelser i kjønnsorganer ved fødselen som er beskrevet ovenfor, kan ikke under noen omstendighet forsvare påstander om eksistensen av et kontinuum eller spekter mellom kjønnene.
 
 

OPPROP DEL 4 - NEI TIL VRANGLÆRE

NEI TIL SYSTEMATISK KJØNNSFORVIRRING AV BARN OG UNGE I REGI AV STATEN! 
 
De radikale forslagene fra Ap og MDG fører til forvirring om betydningen av biologisk kjønn.
 
Forslaget om styrking av den radikale kjønnspolitikken inn i barnehager og skoler (gjennom FRI sine undervisningsopplegg «Rosa kompetanse» og «Restart»), vil gjøre denne forvirringen systematisk og landsdekkende.
 
Det ligger implisitt i forslagene at FRI sin ideologi vedrørende kjønn, biologi, familiekonstellasjoner og samliv skal bli systematisk innført og retningsgivende for alle offentlige institusjoner, inkludert barnehager og skoleverket.
 
Foreningen FRI er en medlemsorganisasjon for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner i Norge – såkalt LHBTIQ+-personer. Den har ca 3.300 medlemmer. Foreningens kjønnsideologi er ekstremt liberalistisk ved at alle seksuelle handlinger, atferd og relasjoner oppmuntres så lenge det foregår frivillig og med samtykke. 
 
Normkritikk i forhold til kjønn, biologi og familie blir presset inn i barnehager og skoler 
Kjønnsideologien som Foreningen FRI står for, og som noen partier ønsker å implementere  i norsk lovverk, legger betydelig vekt på at det skal utøves kontinuerlig normkritikk i barnehager og skoler. Det betyr at eksisterende normer, tradisjoner og biologiske realiteter målrettet og bevisst skal brytes ned – helt fra småbarnsalder.
 
Skal det såkalt heteronormative (mor og far) raderes fullstendig bort som ønsket norm? Det heteronormative representerer et overveldende stort flertall av familiekonstellasjonene i vårt land, noe forskning og erfaring også tilsier er det beste for barn på et samfunnsmessig nivå.
 
Skal barn i barnehage og skole bli møtt med en virkelighetsforståelse som bryter radikalt med det de opplever? Skal disse institusjonene få i oppgave å svekke barnas forståelse av seg selv og det som de ser rundt seg med egne øyne?
 
Helt konkret: Skal barn allerede fra de starter i barnehagen, læres opp til å stille spørsmål ved om de er gutt eller jente, og bli fortalt at det er helt normalt å flyte mellom biologiske kjønn?
 
At kjønn bestemmes av hvordan man føler seg innvendig, vil skape dyp usikkerhet hos mange barn og unge.
 
Det hele skjer ved at pedagogisk personell i barnehager og skoler skal kurses og utdannes til normkritikk, for å lære hvordan de best kan påvirke barn til å absorbere kjønnsideologien på en effektiv måte.
 
Om «konverteringsterapi»
Det mest dramatiske i forslagene fra AP og MDG angående forbud mot konverteringsterapi gjelder ikke homofile, men at det også kan bli forbudt å veilede personer som er usikre på hvilket kjønn de definerer seg som.
 
Det vil si at de som skal vurdere og behandle personer med kjønnsdysfori, trolig vil bli pålagt å bekrefte det den enkelte til enhver tid måtte føle og mene.
 
I praksis vil dette bety at alle som opplever kjønnsdysfori, kun vil bli tilbudt en ideologisk motivert “medisinskfaglig” vurdering.
 
Hva vil skje hvis rådene og behandlingen som helsepersonell gir, strider mot foreldrenes vilje og ønsker?
 
Kan vi komme til å oppleve at foreldre blir fratatt foreldreansvaret for barnet sitt fordi de ikke ønsker kjønnskorrigerende behandling på barn under 18 år?
 
Vi vet at kjønnskorrigerende behandling medfører sterilitet. Spesielt alvorlig er dette med tanke på at slik behandling gis til barn og unge. Ifølge steriliseringslova er det forbudt å sterilisere personer under 25 år. Skal ikke barn og unge med kjønnsdysfori ha samme rettslige beskyttelse som andre mennesker?
 
Personer som ønsker hjelp i forhold til sin kjønnsidentitet/-orientering, kan altså risikere å ikke få hjelp og veiledning, hvis det blir forbudt å hjelpe dem til å akseptere sitt biologiske kjønn. Samtidig kan det bli fritt frem å “veilede og hjelpe” personer til å konvertere motsatt veg, hvor en bekrefter/oppmuntrer til et kjønnsskifte eller til en ikke-binær kjønnsoppfatning. Konsekvensen av å forby «konverteringsterapi», blir dermed inkonsekvent.
 
Manglende helsefaglig og samfunnsmessig konsekvensutredning
Det er svært bekymringsfullt at forslagene om full implementering av normkritikk og en endret forståelse av biologi, kjønn og samlivs-/familiekonstellasjoner, skjer helt uten konsekvensutredninger på noe felt, hverken helsemessig eller samfunnsmessig.
 
Erfaringer og evidensbasert forskning fra andre land som er kommet «lengre» enn oss på dette området, viser at radikal kjønnsideologi kan være helsefarlig, og at den er epidemisk og selvforsterkende når det gjelder antall barn og unge som ønsker å skifte kjønn.
 
Dersom forslagene blir vedtatt, vil staten sette i gang en samfunnseksperimentell og ideologisk totalitær «sympati-politikk». Den vil ramme hele befolkningen, selv om LHBTI-personer bare utgjør 1-3 prosent av befolkningen.
 
Spesielt barn og unge er sårbare ettersom kjønnskorrigerende behandling er irreversibel. Det kan også på sikt forsterke kjønnsstereotypiene og true de rettigheter feministbevegelsen har oppnådd for kvinner.
 
Det vil derfor være uansvarlig av Stortinget å vedta disse forslagene. At det kanskje også vil skje uten offentlig utredning, uten konsekvensanalyser og uten stortingsmelding, gjør saken enda mer alvorlig.

OPPSUMMERING OPPROP

Ingen ønsker dårlige levevilkår for LHBTI-personer eller andre, og vi støtter fullt ut arbeidet med at disse ikke på noen måte må utsettes for sjikane, hets, mobbing etc. Det er derfor viktig at en i skolen også lærer om dette, og setter fokus på at mennesker er forskjellige, og at alle skal respekteres for hvem de er.
 
Det kristne og humanistiske menneskesynet er forankret i norske læreplaner for grunnskolen, og i dette ligger at alle har krav på respekt, uansett tro, meninger og ulike former for seksuelle preferanser. Selv om Norge er kommet langt i dette holdningsarbeidet, er det selvsagt alltid rom for forbedringer.
 
Men noe helt annet er det når staten setter i gang et omfattende arbeid for å bryte ned tradisjonelle og kulturelle normer, samt eliminere biologiens betydning, i et prosjekt rettet mot hele befolkningen, for at hensynet til en liten gruppe mennesker skal ivaretas.
 
Dette strider mot demokratiske prinsipper. I et demokratisk samfunn søker en å utforme grunnleggende rettigheter som dekker alle innbyggere og grupperinger.
 
Det bryter med internasjonale konvensjoner for utforming av politisk og sosialt regelverk om rettigheter for en liten gruppe mennesker overstyrer rettighetene for alle andre grupper i befolkningen.
 
Vi som signerer dette oppropet, er alvorlig bekymret for konsekvensen dersom disse radikale forslagene vedtas, spesielt på vegne av våre barn og unge. Vi krever at Stortinget sier JA til to-kjønnsmodellen og NEI til radikal kjønnsideologi.
 
 
Vi forventer at Stortinget:

  • Stadfester at det bare finnes to kjønn 
    Menneskeheten er delt i to kjønn. Det er ugjendrivelig bevist at det bare er en liten promille av nyfødte hvor det finnes kromosomfeil som avviker fra normalkjønnene. Denne tilstanden med genfeil på kjønnsorgan kan kalles et medfødt syndrom, men det kvalifiserer ikke til å etablere et tredje juridisk kjønn.

  • Stadfester hva kjønnsdysfori er 
    Etablere en bred kunnskapsplattform om kjønnsdysfori som kan bekrefte hva kjønnsdysfori er, og som beskriver utviklingen av kjønnsdysfori blant barn, ungdom og voksne.

  • Stadfester ulik behandling av kjønnsdysfori
    ​ Kvalitetssikre ulike behandlingsmetoders kort- og langtidseffekt blant barn, ungdom og voksne.

  • Stadfester foreldreretten
    Sikre at barn og ungdom under 18 år ikke har rett til å igangsette kjønnskorrigerende behandling på eget initiativ, uavhengig av foreldres samtykke.
 
  • Stadfester aldersgrensen for sterilisering
    Sikre at lovens forbud mot sterilisering av personer under 25 år overholdes også for barn, ungdom og unge voksne med kjønnsdysfori.
 
  • Stadfester foreldres rett til god informasjon og oppfølging
    Sikre at foreldre og foreldreorganisasjoner har tilgang til nøytral og medisinsk korrekt informasjon om tematikken, og at de får oppfølging tilpasset sin familiesituasjon. 
 
  • Stadfester innholdet og intensjonene i Opplæringsloven
    Sikre at nye undervisningsopplegg i skole og barnehage ikke bryter Opplæringsloven med hensyn til hva som formidles.


Talspersoner for gruppene bak oppropet:


Leder: Marit Johanne Bruset (psykologspesialist)
Øyvin Hasting (psykiater)
Ola Movinkel (psykiatrisk sykepleier)
Marit Rønstad (styret i GENID)
Truls Olufsen-Mehus (KrF Hammerfest)
Tonje Gjevjon (lesbisk kvinnesakskvinne)